Wednesday, May 30, 2007

Rundu

Rundu er toppers! Veldig glad for at det er dette som avslutter Namibiaoppholdet mitt. I motsetning til de andre stedene jeg har jobbet hittil, er dette et sted med litt storrelse. Selvfolgelig var de andre stedene ogsa flotte, men det er sa godt a ha full timeplan igjen.

Familien jeg bor hos er dessuten perfekt! Moren min, Cindy, er superengasjert innen netball, og er blant annet med i SCORE commity her i Rundu. Hun er med andre ord veldig involvert i sport. Hun er kjempehyggelig, og gjor virkelig at jeg foler meg velkommen her. Cindy har forresten 3 dotre, som alle liker sport. Nar ei av dem dessuten er veldig interessert i a lare turn, er det jo klart det matte bli bra.

Har ikke tatt noen bilder enda, men skal prove a skjerpe meg. Blir litt kjedelig blogg ellers.. Haper alle der hjemme har det supert! Ikke lenge til dere ser meg igjen na. Grugleder meg ganske mye. Blir jo trist a dra herfra, men samtidig gleder jeg meg veldig til a se alle venner og familie igjen.

Saturday, May 19, 2007

FERIE! - khorixas & Livingstone

Kjekt a se vertsfamilien i Khorixas igjen! Riana har lenge spurt om jeg ikke kunne komme pa besok igjen, sa det var ekstra kjekt a kunne bruke litt av ferien til a se hvordan det gar i khorixas. Fikk dessuten lagt besoket slik at hun hadde fri, sa da hadde jeg godt selskap i dagene jeg var der. Riana har forresten flyttet inn til morens hus igjen, sa da fik jeg prove a bo sammen med en skikkelig familie med bade mor, soster, bror og nevo.
Etter noen dager i Khorixas kom dagen for a reise videre nordover, til Livingstone(Zambia). Bussen skulle ikke vare i Otjiwarongo for kl 2030, men likevel bestemte vi oss for at det beste var a dra sa tidlig som mulig for a vare sikker pa a rekke det. Kjoreturen bort dit er vel ikke mer enn rundt halvannen time, men nar man er avhengig av "public transport", kan det fort ga med en del tid pa venting. Dette innebarer nemlig at man bare drar ned til enkelte bensinstasjoner, og venter pa at sjaforer som skal samme vei, far fyllt opp bilen.

Heldigvis gikk det ikke alt for lenge for alt var ordnet, sa da hadde jeg veldig god tid i Otjiwarongo. Dette forte til at jeg benyttet sjansen til a besoke en skikkelig krokodillefarm, der de avler krokodiller for sa a selge kjott, skinn, osv. Fikk til og med smakt pa en krokodilleburger, og ma nok innromme at det var overaskende godt. (Litt kyllingaktig smak).

Fra krokodillefarmen:
Turen oppover, og forbi grensen gikk vedig greit, sa ved lunsjtid neste dag, var jeg endelig innlosjert pa Jollyboys Backpacker i Livingstone. Synes arlig talt at de Namibiske byene har mer sjarm, men det er ingen tvil om at Livingstone har mye a by pa. I hvert fall hvis man har penger...

Dagene fremover ble derfor brukt mye pa diverse turistaktiviteter, avslapping i det fine varet, og mange nye bekjentskaper. Artig hvordan det kjennes sa naturlig a bare snakke med en tilfeldig person som om man er tidligere venner, og ikke innse at du ikke vet hva den andre heter engang for det har gatt over en halv time.

Allerede kl 0645 (0545 etter Namibisk tid) ble jeg hentet pa Jollyboys forste morgen. Var ikke akkurat keen pa a ga ut av sengen akkurat da, men det var definitivt verdt det! Etter en kort(og kald) kjoretur i en apen bil, kom vi frem til startstedet innenfor et dyrereservoar. Der ble det kaffe og sjokolademuffins (herlig)mens vi fikk beskjed om planen for turen. Deretter var det bare a bli med resten av gruppen som fulgte etter guiden og mannen med gevar. Etter de to forste timene ma jeg nok innromme at jeg begynnte a ga litt lei av fugler, bukker og trar, men sa kom spenningen. Etter a ha lett forgjeves i lang tid, fant nemlig guiden ferske spor etter nesehorn! Da tok det ikke lang tid for vi nadde dem igjen, slik at vi kunne folge etter dem pa litt avstand frem til et vannhull. Perfekt sted a ta en pause for a spise kaken guiden hadde med.

Etter dette gikk det slag i slag, slik at innen en times tid hadde vi sett bade giraffer, en buffalo og bavianer. Da vi i tillegg sa elefanter pa vei ut av parken, kunne ikke turen vart bedre.




Som vanlig, var det skyfri himmel og sol ogsa neste dag. Perfekt, ettersom jeg hadde planlagt at dette skulle vare dagen da jeg besokte Victoria falls, et av verdens 7 underverker. Synet var stralende, der fossen stormet ned med en slik kraft at mye av vannet sprutet opp igjen, over fossen, og kom ned for andre gang som regn.
For a fa sett mest mulig, gikk vi blant annet over denne broen. Tror aldri jeg har vart borti varre regnvar..selv ikke i Norge. Broen og geleddene var dekket av gronnt slimbelegg etter a vare sa lenge "under" vann. Tror faktisk ikke engang den beste regnfrakken vil holde deg 100% torr der. Etter at jeg kom tilbake fra broen.. sokkvat inn til beinet. Takk og lov for at det var en varm vinterdag!



Siste dag med eventyr i Livingstone for denne gang. Etter mye frem og tilbake (og rad fra andre) bestemte jeg meg for a ta Gorge Swing i stedet for strikkhopp. Dette var nemlig liknende aktivitet en hel dag, i stedet for bare et hopp, slik at det visstnok gir mer verdi for pengene. Det er nemlig muligheter for bade rappelering forover og bakover, samt "flying fox" hvor du loper og slenger deg utfor en bratt kant festet til en line som gar til den andre siden. I tillegg har du selve Gorge-swingen, hvor du har et fritt fall pa 55m for du stoppes av linen slik at du slenges i en bue. Desverre har jeg ingen hoydeskrekk, slik at det som nok er skremmende for noen, egentlig var litt kjedelig. Var bare selve Gorge-svingen som ga litt kriblefolelse i magen, men selv der holdt det egentlig med to forsok. En ting skal de uansett ha.. det var utrolig flott utsikt der jeg hang i luften, og bade frokost og lunsj var kjempegod.
Flying fox: Gorge swing:


Utsikt fra luften
Siste kveld ble benyttet med et cruise pa Zambezi river, for a se pa den fantastiske solnedgangen. Utsikten mot Victoria falls:
Kjekt a se bade flodhest og krokodiller underveis...

Sunday, May 13, 2007

ingen tlf. mens jeg er i Zambia

Hei! Er i Livingstone(zambia) frem til 16. mai, sa da har jeg ingen telefondekning... Fortsatt i livet altsa, og har det veldig fint. Var pa "walking safari" i dag, og blir sannsynligvis gatur langs Victoria falls i morgen.

Er forresten veldig hyggelig med kommentarene jeg har fatt. Kjekt a vite litt om hvordan det staar til der hjemme og, saa jeg leser alle sammen :)

Skal oppdatere dere litt mer nar jeg faar tid :)

Sunday, May 6, 2007

Tsumkwe

Da jeg først kom til Tsumkwe, var det første som slo meg at det er et utrolig lite sted. De fleste som bor i området bor nemlig i landsbyer rundt, og drar bare inn til "byen" når det er behov for det. Barna på skolen bor for det meste på internat, og drar hjem i helger og ferier. Det andre som slo meg var nok alle de tradisjonelle husene. San-befolkningen er det man kaller "bushmen", så området var dominert med stråhytter som de vi alle har hørt om fra eventyrene da vi var små.


Dette gjorde desverre at det ble umulig for SCORE å finne passende hostfamilier (familiene må bl.a. ha et ledig låsbart rom, helst være en vanlig familie med barn, og med grei økonomi), så teamet bodde i stedet sammen på et statlig gjestehus. Ikke så galt at det ikke er godt for noe altså, for det var kjekt å bo en liten stund sammen med teamet. Poker- og filmkvelder var absolutt ikke uvanlig :D

På grunn av den kommende skoleferien hadde vi på forhånd bestemt at vi skulle kutte ned på oppholdet med en uke, og i stedet bruke den som ferie. Da vi kom frem til Tsumkwe viste det seg likevel at det ble mye fri fremover, for siden mandagen den siste skoleuken var siste eksamensdag, hadde skolen bestemt seg for å starte ferien en uke før. Kjekt for barna, men litt dumt for oss som hadde håpet på en del å gjøre i samfunnet. Litt fikk vi heldigvis gjort likevel. Første arbeidsuke hadde hver gruppe en PE-time om morgenen, og om ettermiddagen fordelte vi de to gruppene over "sport for all" på skolen, og på en lokal volleyballbane. I helgen fikk vi dessuten prøvd oss med å spille en vennskapskamp i nettball mot et lokalt team, og å spille jente-fotballkamp sammen med lærerne mot et skolelag. Tapte ganske hardt i nettball, men det er kanskje ikke så rart når ingen av score-deltakerene har spilt mer enn en treningskamp, og har mer enn nok med å prøve å huske reglene.
Netballkamp:


Fotballkamp




Lissi og Pemia (den lokale SCORE-frivillige) leder an KAO-leken blindfolded under en av "sport for all" timene.

Andre uke ble det mye fri, ettersom de fleste skolebarna hadde reist hjem for ferien. Vi fortsatte med ettermiddagssport på den lokale volleyballbanen i utkanten av byen, men ellers var det mye opp til oss selv hva vi ville bruke tiden på. Community scan'en og rapporter ble altså fort ferdige, og det ble mye trening denne uken. Ellers var vi med på jakt etter elefanter, og på kulturdag i en tradisjonell sanlandsby. På vei ut i bushen på jakt etter bilder av elefanter. Da vi var i Tsumkwe var tilfeldigvis Jørund, en norsk journaliststudent i byen. Han skulle skrive en artikkel om problemer samfunnet har med de lokale elefantene, så da er det greit med noen bilder.

Under besøket til sanlandsbyen fikk vi blandt annet være med på å lete etter mat. San-folket er tradisjonelt jegere og "gatherers", noe som betyr at de drar ut i bushen og leter etter bær, røtter, fugler, og småvilt. Damene står for henting av planter, mens gutter tar seg av jaktingen.



Ei av damene steker villpotetene de fant i asken fra bålet. Etter at de var ferdig stekt, ble det smaksprøver :) Jammy.

Alle samlet seg etter hvert for å se på den tradisjonelle dansen som ble vist frem.

Saturday, May 5, 2007

Fallskjermhopp

Trening pa hvordan man skal ga ut av flyet:

Det bittelille flyet (plass til 6 personer tett sammen):

En utrolig fantastisk opplevelse! Vi steg opp til 10 000 fots hoyde, mens vi sa utover sandynene og havet som bruser mot stranden utenfor Swakopmund. Deretter var det jeg som var forstemann ut, sa jeg ble festet til tandempartneren min, og slang beina utenfor doren pa flyet. Etter det var det bare a slippe taket pa flyet, og nyte et fritt fall pa rundt 35 sek for fallskjermen ble apnet pa 5000 fot. Det er umulig a beskrive hvor herlig folelse det var a falle slik... det mest beskrivende er nok a se pa bildene etter landingen, og gange lykkefolelsen du ser med 10.
I lufta:


Etter landingen:


Friday, May 4, 2007

Etosha park

Halvveis på oppholdet i Namibia, og med 2 samfunn bak oss, begynnte vi virkelig å glede oss til neste punkt på reiseplanen... Safari i Etosha nasjonalpark!

Parken er et viltreservat, kjent for sitt mangfoldige dyre, plante og fugleliv. Det er dessuten rangert som et av det sørlige afrikas høydepunkter, så det er ikke så rart at vi var spente på hvilke dyr vi ville få se. Visstnok dro vi på en litt dum årstid, siden det nettopp har vært regntid og vannhullene lenger inn i parken er fylt opp. Dette bidrar nemlig til at flere dyr holder seg lenger vekk fra vannhullene nærme veien, og i stedet holder seg inne i den grønne skogen. En del dyr ble det uansett, og da vi dessuten så opptil flere løver, kan man absolutt kalle turen bra.

Et vanlig syn i Etosha. Artig å se hvordan de ulike planteeterne lever sammen i harmoni. Visste dere forresten at giraffer klemmer hverandre? Det ser i hvert fall slik ut når de går sammen to og to, og slynger halsene deres sammen. Ganske søtt egentlig.

Første gang vi så løver var når vi så et par ligge i skyggen på veien nær et vannhull. I begynnelsen trodde vi det bare var to hanner som var utstøtt fra flokken, men etter hvert la vi merke til at det var en hel flokk som gjemte seg inne i skogen. Til sammen talte vi så mange som 5 løver, og det kan godt tenkes at det var enda flere.

Andre gangen vi så løver, var vi så heldige å få se en løvemor med unge. Hadde utrolig lyst til å hoppe ut av bilen og leke med løveungen, men fornufige som vi er sto vi imot trangen. Tipper det hadde blitt kortsiktig moro, hvis den svære moren hadde fått et ord med i laget. Løver er faktisk større enn jeg trodde før jeg så dem, så jeg skjønner godt at det kanskje er greit å holde seg på sikker avstand inne i bilen.