Khorixas uke 2

Team Score on the move 2007:


Halvannen uke i Khoroxas er ferdig, og jeg kan ikke tro at det har skjedd så fort. Likevel sitter jeg igjen med nok inntrykk til å vare i en lang stund fremover. Når jeg kom hit trodde jeg det kom til å være veldig lav levestandard, men har faktisk blitt veldig positivt overrasket over hvor bra det er. Er en del som minner om hytta (ingen dusj, vasking av tøy for hånd, og utedo) men ellers er det veldig likt studenterhybelen hjemme.

Tror det jeg synes er verst her horte, er at samfunnet er ganske preget av alkoholisme og arbeidsledighet. Nesten overalt hvor en går ligger det glasskår fra ølflasker spredt rundt, og mange sliter økonomisk fordi de ikke har noen jobb. Likevel er det lite klager, og smilet sitter løst. Litt leit er det når barn kommer bort og spør om å få ting, men det skjer heldigvis ikke så ofte. Det meste er likevel veldig bra her. De fleste er veldig flinke til aa passe paa hverandre,og nesten overalt hvor en ser er det aktive smilende unger. Fikk til og med provd meg paa aa laere bort litt turn i gaar. Kjempeartig! Tror det er en del her borte med bedre koordinasjon enn mange norske unger, men det er kanskje ikke saa rart ettersom de danser saa det suser etter allerede som 2aaringer.

Fikk forresten flettet håret mitt her om dagen. Ei venninne av Riana stakk innom, og ikke lenge etter var håret uvannt satt opp, men litt kult da. Praktisk er det og, for det er ikke lenger noe stress med å vaske det, eller sette det opp om morgenen. Eneste det trenger er litt solkrem prutet på, for å unngå at jeg blir solbrent i skillene.. Har faktisk gått bra hittil.

Khorixas

I syvtiden mandags kveld, steg 5 trotte gruppemedlemmer og to gruppeledere ut av bilen etter en lang og varm kjoretur. Det var heldigvis lite vi skulle gjore denne kvelden, saa alle dro raskt til hver sin vertsfamilie for aa slappe av og snakke. Paa forhaand var jeg litt nervos for hvordan det ville bli aa mote en ny familie med en annen kultur, men dette har hittil gaatt helt greit. Den nye familien min bestaar naa av Riana (21 aar) og hennes sonn(2 aar). De er utrolig snille, og tar veldig godt haand om meg. Jeg faar allerede lov til aa hjelpe litt til i hjemmet, saa jeg foler meg litt som en av familien:) Ellers har jeg mott baade moren, ei tante, og 2 brodre, saa jeg faar oppleve en del familieliv.

Godt at jeg slipper aa stresse med aa passe inn i familien, for jeg tror det kommer til aa bli mye aa gjore mens vi er her. Allerede i gaar var timeplanen ganske full. Det ble en del moter for at folk skulle vite hvem vi var, og fra kl 3-5 var det tid for vaar forste friidrettstime med noen av skoleklassene. Veldig goy aa kunne jobbe litt som trener, men utrolig varmt. (tror ikke jeg kommer til aa ha like store problemer med aa lope i vermen etter dette oppholdet). Var helt utslitt da vi dro hjem, saa etter en sen men god middag (geitekjott med ris, poteter, lok og litt krydder) gikk det ikke mange minuttene for jeg la meg aa sovnet. Kan forresten fortelle dere at det er vanlig aa spise kjott med hendene her, og at jeg har lovt aa laere dere det hvis jeg lager en av rettene herfra til dere.

Ble tidlig start i dag da, for vi hadde et mote med rektoren paa skolen cornelius (videregaaende) allerede kl 0730. Deretter holdt vi en gymtime med en 9.-klasse (ungdommer paa mellom 14-20 aar). Ganske artig egentlig, for bortsett fra at vi manglet laereren, ble det en bra time. Blir nok en del tidlige timer her, for paa grunn av varmen holder man timene saa tidlig som mulig eller etter kl 4 paa kvelden. Kanskje jeg kommer tilbake som et A-menneske? :)

Akkurat naa sitter jeg inne paa en internetcafe, mens jeg venter paa at jeg skal ha neste time kl 1240. Haaper den fungerer like greit soom den forrige, selv om vi blir faerre instruktorer enn paa den forrige timen. Vi fikk nemlig en del hjelp av en annen norsk frivillig (Terje) i tillegg til at de to teamlederene var med paa evalueringen. De drar naa til en annen skole for aa hjelpe de 3 resterende av gruppen med deres forste time. Var veldig greit aa kunne dra en del nytte av Terje mens vi er her, for han har allerede vaert utplassert her i khorixas i mange mnd, og vet hvordan ting fungerer. Ser uansett hele gruppen senere i kveld, saa hvis det er noe jeg lurer paa har jeg sjansen til aa sporre da.

Haaper alle har det bra der hjemme, og at dere sender meg litt mail etterhvert. Selv skal jeg prove aa nyte turen, og laere saa mye om kulturen som jeg kan. (som en smakebit kan jeg laere dere at god morgen paa Damara uttales maarro , hvordan har du det = madisa, og svaret: bra = !ai i ge a. )

Endelig i Windohek

Etter en laaaang tur, var jeg endelig fremme i Windohek mandag ettermiddag:) Det ble en del styr i visumskranken, men da vi saa kom oss gjennom var det utrolig godt aa kjenne paa solen, og sette oss inn i bilen til de som hentet oss. Turen videre gikk saa til et shoppingsenter i naerheten, for vi til slutt dro til hotellet vi bor paa.

Det forste som slo meg, er at det er utrolig flott natur her. Vi er nok litt heldige som kom i regntiden mens det er frodig og gront. Likevel.. er nok flott ellers ogsaa. Fantastiske fjellformasjoner, og aapent nok til at du ser urolig langt. Tok meg faktisk en morgentur i dag tidlig (med to paa teamet), og jogget opp paa en topp ikke saa langt fra hotellet. Kjempeglad for at jeg gjorde det, for bedre utsikt er det sjelden man ser. Saa faktisk hele windohek derfra, samt en mengde fjell i bakgrunnen. Naar det i tillegg var like etter soloppgang, ble det veldig bra. Eneste jeg synes er litt dumt saa langt er at jeg ikke kan lope utenfor veier og stier. Er sinnsykt fristende, men hvis de lokale ikke vet om det er 100% trygt faar jeg vel holde meg unna saa lenge.

Ellers lever vi i skikkelig luksus for tiden. Regner med at det blir endret litt snart, saa jeg faar vel nyte det mens jeg kan. Er en del kursing, men vi har en del fritid og. Kursene er dessuten ganske interessante, og maten super saa jeg kan ikke klage akkurat. Gleder meg masse til jeg kommer ut til der jeg skal jobbe da. Regner med at det ikke blir like mye luksus der, men blir nok utrolig spennende. Litt skremmende aa tenke paa forste kurs vi skal holde, men det gaar nok greit.

Fantastisk utsikt:

Kurs med fredskorpset i mandal

Under en uke til jeg er i Namibia! Ganske utrolig å tenke på egentlig. Har jo alltid hatt lyst til å reise til Afrika, men at jeg får kombinere det med å jobbe med sport i tillegg er jo bare topp! Kanskje ikke så rart at det kjennes litt uvirkelig fremdeles. Så her er jeg altså... På forkurs, og med sekken pakket, men med en tro på at det er evigheter til vi skal dra.

Heldigvis er det masse hyggelige folk her, så det er ikke noe stort problem å få tiden til å gå. Føles egentlig litt som en typisk ungdomstreningsleir. Vel.. bortsett fra at den meste treningen kommer fra fotball i pausene og mye forelesninger inne da. Men vi lærer en del. Gikk nok litt tregt i begynnelsen, med mye repetisjon, men de siste dagene har vi lært mye relevant. Kjekt å lære litt mer om hva vi kan forvente fra den nye kulturen, og om litt utviklingspolitikk.

Gleder meg en del til å sette meg på flyet da. Eller rettere sagt: å komme ut av flyet og sette beina på afrikansk jord for første gang. Litt redd for solen der, men jeg har med masse solkrem så det går nok bra. Håper det er god dekning slik at jeg får skrevet en del om hvordan jeg har det. Skal prøve å få skrevet her så ofte som mulig, og ellers håper jeg på å få høre litt om hvordan dere har det og. Bare å sende mail ;)