Khorixas uke 2 - del 2

Torsdag 22. feb:
Endelig har jeg fått tatt en liten fotosession med familien min her, så nå kan dere få se hvem jeg bor med.



Riana er 21 år, og veldig glad i å prate. Hun er dessuten en av NAM-VIP-ene (lokale frivillige) vi jobber med, så vi har masse å snakke om. Sønnen hennes er 2, og elsker å teste ut grenser... Ganske slitsom når han er rampete, men søt når han er snill. "Ronaldo", som han liker å kalle seg, er broren til Riana. Han er 13 år, og som de fleste guttene her, elsker han å spille fotball og basketball.

Fredag 23. Feb:
Dagen var nå kommet for å velge ut hvem som skal få representere Khorixas og området rundt i en regional friidrettskonkuranse i Opuwo. Forrige gang vi var med på et liknende arrangement, ble vi fort spurt om vi kunne hjelpe arrangørene litt. Resultat; vi jobbet uten stopp i solen, mens en del av lærerene som er betalt for å jobbe slappet av i skyggen. Denne gangen hadde vi imidlertid lært leksen vår, og bestemte oss derfor for å komme et par timer etter at konkurransen hadde startet. Virker som om taktikken virket, for når vi kom var alt godt i gang slik at de ikke trengte noe hjelp, og vi kunne fokusere på det vi hadde planlagt å gjøre. Mens jubelen tordnet på stadioen, skulle vi nemlig holde noen KAO-leker (kicking aids out) for alle barn som ville bli med på stadioen rett i nærheten. Litt vanskelig å få tak i nok barn i begynnelsen, men etter litt leking med ball kom det en del. Vi fikk altså gjennomført planen greit, og fikk dessuten sett på slutten av konkurransen. Veldig artig å oppleve stemningen på tribunen. Det var salg av is og fatcake, dans, synging, og selvfølgelig masse engasjert heiing.

Da det så led mot kveld, og konkurransen var ferdig, begynte det å blåse en del mens skyene nærmey seg. Det tok ikke lang tid etter det før regnet skylte ned, slik at både strøm og nettverk forsvant. Er visst ganske vanlig at strømmen blir borte når det regner her, men det er jo veldig sjelden her i Khorixas. Koste meg likevel jeg, for mens stearinlyset blafret, og regnet dundret mot blikktaket, lå jeg og Riana i sengen min og skravlet frem til det ble tid for å sove.

Lørdag 24. feb:
Elektrisiteten var fortsatt borte da jeg våknet, så det ble en stusselig frokost før jeg dro ut for å jogge med Marte. Kald kaffe med sukker og melk er ikke godt... Desto kjekkere ble det da å komme tilbake og finne Riana travelt opptatt med å koke grøt over et bål i hagen :)

Dagen gikk fort, for etter frokost var det rett videre til Dunkerhoek for "sport for all", før vi dro bort til Mandla og Lissie for teambuilding med grilling og filmkveld. Dunkerhoek er forresten en såkalt "informal community" i utkanten av landsbyen. Dette er der de som ikke har råd til å leie hus bor i små skur av blikktak. Trist å se hvor fattige de er der, men samtidig varmer det godt å se hvor glade de blir av at vi kommer og leker litt med dem.

Søndag:
Dagen var nå kommet for å få være turister, og se litt på severdigheter i området. Dagen ble fult utnyttet, for allerede tidlig på morgenen dro vi avsted for første stopp; guidet tur i petrified forest. Dette er et område med masse trestammer, som gjennom millioner av år under jorden, har blitt omvandlet fullstendig til stein. Litt artig å se, for en del av trærne var utrolig godt bevart. Så til og med både årringer og bark på en del av dem. Hjalp nok også at vi hadde en veldig engasjert guide, som pekte ivrig mens han forklarte.
Forstenet tre:


Neste stopp var twyfelfountain, et område med et av afrikas mest omfattende samling av hellerisninger. Kjempeartig å gå ute i landskapet og se på kunsten, mens frie bavianer ser ned på oss fra hjemmene sine.


Hellerisninger:


Landskapet ved twyfelfountain:


Etter dette besøket, var det tid for lunsj, så vi dro innom et hotell i nærheten. Da vi så prisen (107kr) ble vi først litt usikre, men etter å ha sett buffeen var det ingen tvil. Tror det er lenge til vi spiser så mye mat og dessert til et måltid. Prikken over i-en kom imidlertid på veien hjem. Det var høy stemning etter en bra dag, og mens vi kjørte forbi et vannhull med musikken strømmende fra høytalerene kom det et høyt STOPP! Fra oss i baksetet. For der nede, godt skjult av trærne var det ikke mindre enn 3 elefanter. Tok ikke lang tid før alle hadde styrtet ut av bilen, og prøvde å komme nærmere for å se godt. Kjempeartig!

Ser dere elefantene?