Markedet der himbaer selger diverse krydder og kroppsmalingen:
Hererodame:
Da vi dro mot Opuwo, trodde vi at det kom til å bli et opphold med tettpakket timeplan. Dette skulle fort vise seg å være feil, for med masse helligdager og skolefri, er det begrenset hvor mye jobb vi kan gjøre. Likevel føler jeg at jeg har opplevd mye, for det er ikke vanskelig å finne på ting i byen.
Uke 1 i Opuwo:
Da vi hadde kommet over det første sjokket etter møtet med himbaene og alle dyrene i gatene, var tiden inne for å legge planer for resten av oppholdet. Jeg og Fredik hadde fått i oppdrag å jobbe i en av barneskolene (jippi!), så da ble det selvfølgelig en del møter resten av uka for å være sikre på timeplanen og at lærerne møter opp. Kjipt at vi ikke kunne starte rett på med timer, men det fungerte jo veldig bra når vi endelig kom igang. Etter skoletid ble det selvfølgelig en del leking med barn, og helgemorgenene ble fort fylt opp av turneringen i anledning independence day. Alt i alt føltes det som en litt treg start, men fritiden ble godt brukt. Det ble løpeturer i spennende terreng, filmkvelder med gruppen, og generelt mye gåing for å se seg rundt i landsbyen.
Terrengbeskrivelse for o-løpere (spesielt far) og andre interesserte:
Herlig terreng å trene i! Fra der jeg bor tar det ca 2 minutter å komme bort fra veien, og inn til et mer tradisjonelt boligstrøk med strå- og leirehytter. Derifra går det raskt mot et flatt, åpent, langstrakt område med spredte småvokste trær. Tar man nå av mot venstre og holder retningen en stund kommer man så til et område der regnet har satt sitt tydelige tegn. Dypt utgravde og tørrlagte elver slanger seg ubarmhjertig gjennom sandgrunnen, med sin skrentliknende kant ned på begge sider. Som en finish på det hele er området omgitt av bratte, skogsbevokste fjell. Alt i alt, et skikkelig afrikaterreng ala discovery channel! :D Likevel er det kanskje ikke helt terrenget for o-løp med det første. Ryktene sier nemlig at det muligens finnes black mamba oppe på akkurat den fjellkanten. Ikke stedet å løpe raskt gjennom terrenget med andre ord.
Uke 2:
Herlig å jobbe med gym på barneskolen! Alt klaffet! Etter skuffelsen over lærerene på ungdomsskolen i khorixas, var det utrolig godt å se at lærerene kom til timene, og i tillegg virket litt engasjerte. Spesielt kjekt var det med de to lærerinnene i Life skills og nettball, for det var så tydelig at de virkelig ville suge til seg nye ideer de kunne bruke i egne timer. Synd vi bare fikk jobbet på skolen på mandagen. Det var nemlig skolefri fra onsdag og ut uken på grunn av independence day, og tirsdag fikk barna tidlig fri. Likevel er jeg litt glad jeg var der akkurat den uken, for på den måten fikk vi sett en skikkelig skoleavslutning med både dans, synging, drama, og taler. Faktisk var det mer 17-mai følelse over tirsdagen enn over den virkelige frigjøringsdagen til Namibia. Store deler av byen drar nemlig bort for å besøke slektninger, ettersom de endelig har ferie.
Tur med Marte og Fredrik:
Avslapping pa lodgen:
Uke 3:
Endelig hadde vi nesten en hel uke med jobb på skolen i tillegg til det vanlige opplegget på kveldene (1 times leking og sport med barn). Det var jo kjekt å ha en del fritid på formiddagene til å gjøre hva man ville, men det er jo tross alt jobben vi er her for! Timene gikk dessuten overraskende bra, både når det gjalt life skills med KAO-leker, og den vanlige gymmen. Forrige uke fikk vi en liten støkk, når klassen vi trodde var 30 elever viste seg å være nærmere 80 stk. Nå var vi derimot forberedt, så selv timen med 160 gikk veldig bra.
Fredag var forresten den internasjonale TB-dagen, og i den anledning var det stort opplegg på den lokale idrettsarenaen. Flere skoler var tilstede med alle sine elever, og det var både danse-, drama- og sangkonkurranser. Alle innslag var selvfølgelig relatert til tuberkulose. Min personlige favoritt blandt innslagene var en av dramaene til noen elever på ungdomsskolen. Plottet var enkelt, og gikk ut på at ei jente fikk TB. Foreldrene tok henne først til en heksedoktor, men dette fungerte ikke, så til slutt dro de til sykehuset der hun ble behandlet slik at hun ble frisk. Det som gjorde det så fantastiskt bra var innlevelsen til ungdommene. Heksedoktoren tok helt av, der han hoppet opp og ned i kostymet sitt, og da han slaktet ei høne holdt jeg på å knekke sammen. Hønen flyktet nemlig først, og måtte hentes inn igjen, og som om ikke det var nok brukte han så hodet til å slå mot den stakkars syke jenta mens hønekroppen hoppet opp og rundt uten hode. Ja, jeg vet det høres groteskt ut, men det var faktisk hysterisk morsomt å se på. Bare se på bildene!
Noen lokale himbaer hadde ogsa et innslag:
